Skip to main content

Daglig leder i SmartGIS, Kim Boska, viser her eksempel på hvordan systemet for kartlegginger luftfartshindre i et helt strømnett med korrekt nedheng. (Foto: Stein Arne Bakken)


Innen 1. juli neste år må alle netteiere ha sendt inn data til Statens kartverk med detaljerte anvisninger om sitt distribusjonsnett. Fristen for å gjøre en slik kartlegging av regionalnettet, gikk ut 1. juli i år.

Stein Arne Bakken Torsdag 12. desember 2024 – 16:10

Luftfartstilsynet krever nå eksakt kartlegging av luftfartshindre i kraftnettet for å unngå lignende ulykker som skjedde på Sollihøgda ved Tyrifjorden 14. januar 2014, da et helikopter fra Norsk Luftambulanse havarerte etter å ha kollidert med en kraftledning. Piloten og legen døde, og en redningsmann ble alvorlig skadet.

Den nye forskriften om rapportering, registrering og merking av luftfartshindre som trådte i kraft 1. januar 2023, innebærer endrede definisjoner av luftfartshinder og skjerpede krav til rapportering. Alle strøm- og signalførende luftspenn, uavhengig av høyde, anses nå som et luftfartshinder.

Utviklet tjeneste

Den norske teknologibedriften SmartGIS har utviklet en avansert tjeneste for kartlegging av luftfartshinder i lav og høyspent nettet. Den ble presentert på utstillingen under Nettverksuken som REN arrangerte i slutten av oktober.

Bedriften bruker bare fem dager på å kartlegge hele kraftnettet til et nettselskap og rapportere inn 3D-data om nettet med de opplysninger som Luftfartsverket krever. Det dreier seg først og fremst om eksakte høyder på master og ledningsstekk,

opplyser daglig leder i SmartGIS, Kim Boska, som Energiteknikk traff på bedriftens stand.

Bruker 3D-data

– Når vi får et slikt oppdrag, henter vi ut data om nettet fra NIS-systemet til kunden. Men slike data er todimensjonale, helt flate, og vanligvis ikke særlig nøyaktige. Så vi gjør det vi kaller en databerikelse; vi sammenholder NIS-dataene med tredimensjonale kartdata fra andre kilder, først og fremst Statens kartverk, som har scannet terrengprofiler over hele landet. Slike 3D-data gir en helt annen nøyaktighet når det gjelder plassering av master og høyder på master og luftspenn, også linenes avstand til bakken, sier Boska.

– Ved kombinere data fra kundens NIS-system med tredimensjonale data fra andre kilder, kan vi gjøre en grundig og nøyaktig analyse av deres kraftnett. Som eneste aktør har vi automatisert beregning av pilhøyde, som betyr at vi finner riktig høyde på ledning, påpeker han.

Luftfartstilsynet fornøyd

Boska legger til at kunder som bruker SmartGIS sin planmodul eller tjeneste for kartlegging av luftfartshinder, enkelt kan rapportere inn luftfartshinder direkte i løsningen. Det kan også enkelt kjøres eksport fra SmartGIS til Elbits, NIS eller eget system for innrapportering.

Ifølge flyplassinspektør Harald Bortheim i Luftfartstilsynet har nettselskapene vært flinke med å rapportere inn data og imøtekomme kravene i forskriften.

Så langt har ingen fått gebyr for ikke å ha fulgt forskriften når det gjelder fristen for regionalnettet, og Luftfartstilsynet har ikke fått indikasjoner på at dette ikke skal la seg gjøre også for rapportering av luftfartshindre i distribusjonsnettet innen fristen 1. juli neste år. Selve rapportene er det Statens kartverk som er mottaker av.

Lærte av bestefar

Det er egentlig nokså tilfeldig at SmartGIS har denne spesielle funksjonen med kraftlegging av luftfartshindre.

– Vi driver egentlig med å lage programvare for prosjektering av kraftlinjer, og hadde løsningen nærmest uten å være klar over det, sier Boska.

Boska har hatt suksess med etablering av elektrobedriftene SmartGIS AS og Elektroutvikling AS. I 2020 vant han «Gründerprisen» på Næringskonferansen på Ringerike.

Boska etablerte bedriftene sammen med sin bestefar Herman Gandrudbakken, som er en nestor i energibransjen. Programvaren for digitalisering av drift, vedlikehold og prosjektering av kraftnett, og som ligger til grunn for SmartGIS, bygger på det Grandrudbakken har utviklet.

– Jeg har lært enormt mye av bestefar, og har så mye å takke ham for, sier Boska, som har sin bakgrunn som energimontør, med læretiden i Ringerikskraft.